Jeg heter Kari, er 35 år gammel og jobber som renholder på et stort kontorbygg i byen. Jeg har ikke gått videre enn videregående skole, men jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting fungerer, spesielt når det gjelder penger. For noen år siden ble jeg introdusert til videoautomater av en venninne, og siden den gang har de vært en del av livet mitt.
Det startet med en fest hos en kollega. Vi satt rundt bordet, lo og snakket om alt mulig. En av vennene mine nevnte hvor gøy det var å spille videoautomater på nett. Jeg tenkte litt på det, men det virket jo ganske enkelt. En måte å ha det gøy på uten å måtte dra langt. Så neste gang jeg hadde litt fritid, bestemte jeg meg for å prøve det selv.
Jeg lastet ned en gratis spilleapp for videoautomater på telefonen min. Det var lett å komme i gang, og jeg følte meg litt nervøs først. Hva skulle skje hvis jeg tapte penger? Men så begynte jeg å spille for moro skyld. De fargerike lysene og de livlige lydene gjorde det spennende. Hver gang hjulene snurret, holdt jeg pusten. Noen ganger vant jeg små belønninger, som gratis spinn eller små beløp. Det var nok til å få meg til å smile og ønske meg mer.
Etter hvert begynte jeg å spille litt oftere. Ikke hver dag, men nok til at det ble en vane. Jeg likte følelsen av å satse litt og kanskje vinne noe ekstra. Det var en enkel måte å få en liten spenning inn i hverdagen min. Noen ganger gikk det bra, og jeg vant nok til å kjøpe meg noe fint, som en ny kjole eller noen smykker. Det gjorde meg glad og tilfreds.
Men det var også dager hvor jeg tapte. Det føltes frustrerende, spesielt når jeg hadde brukt penger jeg egentlig ikke hadde råd til å tape. Jeg begynte å legge merke til at jeg brukte mer tid på videoautomater enn jeg hadde til hensikt. Det ble ikke bare en måte å ha det gøy på, men også en distraksjon fra stresset på jobben og bekymringene hjemme.
Jeg prøvde å begrense meg selv. Jeg satte opp en fast grense for hvor mye jeg kunne bruke hver måned. Men det var vanskelig å holde seg til. Når jeg var trøtt etter en lang arbeidsdag, var det lett å tenke at en siste spinn kunne løse problemene mine. Noen ganger føltes det som om hjulene kunne snurre til min fordel, men ofte endte det opp med at jeg tapte mer enn jeg hadde planlagt.
En kveld, da jeg satt alene hjemme, følte jeg meg spesielt nedfor. Arbeidet hadde vært tøft, og ting hjemme var ikke så bra. Jeg åpnet appen og begynte å spille. Hjulene snurret, og jeg holdt hånden tett rundt telefonen. Men denne gangen vant jeg ikke. Tapt ble jeg, og følelsen av tomhet var overveldende. Jeg innså at jeg hadde brukt for mye tid og penger på noe som egentlig ikke ga meg den lykken jeg hadde håpet på.
Det var da jeg bestemte meg for å ta en pause. Jeg snakket med en venn om hvordan jeg følte meg, og hun hjalp meg med å forstå at det var på tide å finne andre måter å håndtere stress og bekymringer på. Jeg begynte å bruke mer tid med familien og venner, og jeg fant nye hobbyer som å lese og gå turer. Det var ikke alltid lett, men jeg følte at jeg begynte å finne en bedre balanse.
Nå, noen måneder senere, har jeg redusert bruken av videoautomater betydelig. Jeg spiller fortsatt av og til, men jeg har lært å holde meg innenfor rimelige grenser. Det har vært en læringsprosess, og jeg vet at jeg må være forsiktig for å unngå å falle tilbake i gamle vaner.
Min erfaring med videoautomater har lært meg mye om meg selv og hvordan jeg håndterer stress og glede. Det har vært både opp- og nedturer, men det viktigste er at jeg har funnet en måte å balansere underholdning med ansvarlighet. For meg handler det ikke lenger om å vinne stort, men om å nyte øyeblikkene uten å la det ta over livet mitt.
Kari Mo, 38 år, Kristiansand