Velg en side

Kinasjakk er et brettspill som samler hele familien rundt bordet for trivelige stunder. Brettspillet passer utmerket fra 2-6 spillere, og både ung og gammel kan være med å spille dette spillet i godt lag. Brettspillet Kinasjakk er en av klassikerne i brettspill-historien, slik som Monopol er det, og noen få andre spill. Det er ikke sikkert voksne har det største utbytte av spillet, bortsett fra at de kan få samlet familien bort fra alle telefoner og nettbrett med alle slags gamle og nye norske casino sider for en stakket stund. Kinasjakk tar seg opp når kulene begynner å komme ut på brettet.

Selve spillet Kinasjakk kommer verken fra Kina, eller spilles med sjakkbrikker som ser ut som bønder, hester eller tårn, konger eller dronninger. Brettspillet er en avart av et annet spill som ble kalt ”Halma”, og som kom fra USA på 1930-tallet. Noen kalte også spillet ”Hoppity”, men det var en sjanger som oppstod i England allerede på 1850-tallet.

Dette var et kvadratisk brettspill med brikker og ruter slik man ser i mange andre brettspill.

Man kan fort tenke på Kinasjakk i samme sjangeren som Ludo, der alle brikkene skal flyttes fra huset til mål, etter at man kaster terninger som hvis hvor mange trekk man får. I motsetning til Ludo, må man tenke strategisk. Det er derfor kanskje ikke Kinasjakk passer for de aller minste barna, som ikke har utviklet disse strategiske tankesettene.

Selve brettet i Kinasjakk er formet som en stjerne, med plass til kuler i små hull gjennom hele stjernen. Hver stjernearm har ti hull med plass til 10 kuler. Armene har alle ulike farger, og man velger den fargen man vil ha. En kule kan flyttes en gang, men har man mulighet til å hoppe kan man komme langt.

Kulene er vanligvis glasskuler, slik man hadde klinkekuler før i tiden. Det viktigste er at kulene har den fargen som man har valgt. På den måten går det ikke an å lure til seg noen fortrinn.

Ett spill er enten laget av tre, stein eller papp, men den mest vanlige versjonen i dag er av papp.

Hensikten med forflyttingen på spillebrettet er at man skal få alle kulene over på den andre siden. Jo flere ganger man får til å hoppe jo fortere får man flyttet alle kulene over. Man kan hoppe over sine egne kuler og motstanderen sine kuler, men det må bare være et hull med en kule for hvert hopp. Så man kan derfor ikke hoppe lengre enn to hull av gangen (med en kule i det mellomste hullet).

I den innledende delen av spillet blir derfor oppgaven å tenke framover og legge en lur plan. Man kan jo ikke flytte alle kulene ut med en gang, så derfor må man vente på tur. Hvis kulen man spiller med ikke når fram til noen andre kuler, eller de stenger hverandre inn, så kommer man ikke lenger en ett hull av gangen. I verste fall må man flytte kulen bakover. Det kommer man ikke langt med, og de andre spillerne kan fort få et overtak.

Kinasjakk er et supert spill som passer for foreldre med barn. Men små barn må passes på når de spiller Kinasjakk på grunn av kulene. Små barn kan sette kulene i halsen. Større barn vil kanskje helst gjøre andre ting, men er man heldig får man med dem også. For barn i alle aldre, kan det være en fin måte å lære finmotorikk, og det å samles rundt et bord med familien er en ting som alle har godt av. Det er alltid koselig å spille med familien og alle er med i seier eller tap. En god taper er alltid viktig og det samme gjelder vinneren.